H A U G E S U N D    B I L L E D G A L L E R I 

16.01 - 03.08.2014

Trygve Goa – forenklingens mester (1925 -2013)

Grafikeren Trygve Goa gikk bort 5. januar 2013. I Grafikksalen viser vi utvalgte arbeider fra hans lange kunstnerskap.

Trygve Goa ble født 10. oktober 1925. Foreldrene var direktør Johannes Goa (1887-1976) og Märtha Eugenie Sterner (1888-1957). Trygve Goa vokste opp i de harde 30-åra, og selv om han ikke opplevde nøden direkte på kroppen så han den likevel ofte på nært hold. Fra barndomshjemmet lærte han at alle mennesker er likeverdige og denne lærdommen satte spor. Gjennom hele kunstnerskapet sitt var han opptatt av å tale de svake og undertryktes sak.

Trygve Goa reiste til Oslo for å studere juridiske fag, men fulgte vel så gjerne forelesninger i kunsthistorie. En tid var han også elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole.  I Oslo var han del av kunstmiljøet hvor Gunnar S. Gundersen, Ludvik Eikaas og Tor Hoff var sentrale skikkelser. På Blindern studenthjem ble han også kjent med flere kunsthistoriestudenter som; Peter Anker, Karsten Hopstock og Haaken Christensen. Selv sa han at møtene og diskusjonene med Rolf Stenersen var verdt hele Oslo-oppholdet.

Trygve Goa giftet seg med Marit Gjermundsen (1927-2008) og vendte tilbake til hjembyen på begynnelsen av 1950-tallet. Her engasjerte han seg straks i arbeidet for Haugesund Kunstforening, samtidig som han holdt liv i sin kunstneriske karriere. Han debuterte som billedkunstner på Vestlandsutstillingen i 1952. Trygve Goa var styreleder i Kunstforeningen i perioden 1968-1971. I starten kombinerte han kunstneryrket med arbeid som dekoratør, reklametegner, husmaler, korrekturleser og tegner i Haugesund Dagblad. Etter hvert ble han også kunstanmelder i Haugesund Dagblad (1966-1979). Han var lærer i ungdomskolen og realskolen i 15 år.

Trygve Goas innsats og betydning for Haugesund Kunstforening og kunstmuseet Haugesund Billedgalleri kan ikke understrekes nok. Trygve Goa ledet Haugesund Billedgalleri i årene 1973-1992. Hans innsikt og brede kontaktnett skaffet kunstmuseet en betydelig samling med en særlig tyngde i norske grafiske arbeider fra 1970-1980-årene.

Selv om den kunstneriske produksjonen var liten og separatutstillingene få, fikk Trygve Goa både nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Han ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet og til Museet for samtidskunst i Oslo. I tillegg er han representert i Trondheim Kunstmuseum, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Stavanger Kunstmuseum og ikke minst i Haugesund Billedgalleri. Også private samlere fattet interesse for hans kunst. I utlandet er han representert i Ystad kunstmuseum i Sverige, i Tama Art Museum, Tokyo, og det nasjonale kunstmuseet i Cluj, Romania. Internasjonalt vant han også anerkjennelse med 1. pris på den internasjonale Ex Libris – utstillingen i Rijeka, i forbindelse med Europarådets 50 års jubileum i 1999. En hyggelig bekreftelse fikk han da Museet for Samtidskunst valgte hans verk: «Maskene» (1984) til å profilere den omfattende utstillingen «Latterens uttrykk» i 2003. Haugesund kommune hedret ham for hans langvarige innsats for kunsten og kulturarbeidet med æresprisen «De fykende måker» i 2004.

Det var samsvar mellom liv og lære i Trygve Goa sin kunst så vel som i hans framferd. Omgangsformen hans og bildene han skapte var skåret til beinet i form og i innhold. Alt uvesentlig, all ornamentikk ble redusert og skrelt bort. Goa laget aldri «koselig kunst» og han snakket aldri om været.

Derimot var han levende opptatt av kunst generelt og kunstens betingelser og vekstvilkår i hjembyen Haugesund. Som bildende kunstner var han særdeles opptatt av formproblematikk og eksistensfilosofiske spørsmål om livet, døden, ensomhet og maktforhold i samfunnet. Bildene han skapte framstår som sterkt poetiske i all sin enkelhet. Kunstkritiker Trond Borgen kalte ham «forenklingens mester», en beskrivelse som sammenfatter godt det formale uttrykket og kunstneriske innholdet Trygve Goas skapte i sine arbeider. Form og innhold dannet en symbiose i Goa sine arbeider. Formen forsterket innholdet og gav det den nødvendige kunstneriske spenningen.

Han arbeidet med sin kunst helt til det siste. Den fysiske helsen ble svekket i den siste tiden og gjorde det vanskelig å lage linoleumssnitt, men han fortsatte å tegne. Selv om innholdet i arbeidene til Trygve Goa har et alvor og en dypsindighet ved seg, kalte han selv veien til et ferdig kunstverk for «en lek». Gjennom hele livet lekte han seg med former, og han lekte seg fram til sine ferdige, formfullendte bilder.

Grethe Lunde Øvrebø, Haugesund Billedgalleri