HAugesund Billedgalleri
14.1-7.8.2016

FARGETRESNITTSKOLEN - utvalg fra Tjørhom-samlingen (Meling 1)

Fra 1940-tallet og utover fikk tresnittet, og da særlig fargetresnittet, en oppblomstring i Norge. Perioden har fått navnet ”den norske tresnittskolen” eller ”fargetresnittskolen”, uten at de kunstnerne som regnes til denne retningen hadde noen form for felles målsetning med arbeidenes innhold eller tekniske utføring. At de dannet en ”skole” skyldes mer deres felles interesse for utstrakt bruk av farge i tresnittene, deres relativt store format, fortellende motiv og dekorative virkning:

”Karakteristisk er den sammensatte koloritten, det flatebundne, stiliserte formspråket og den innholdsmettede fortellingen. Isolert sett er elementer som fargerikdom, flatestil og figurativ fortelling ikke særskilt for etterkrigstidens fargetresnitt. De kan for eksempel gjenfinnes hos Rian og endog Astrup, men samlet sett og i samspill danner disse elementene hos Gauguin og hans samtidige en særpreget billedstil.” (Sidsel Helliesen, Norsk grafikk gjennom hundre år”, Aschehoug 2000.)

Paul René Gauguin (1911-1976) var en av trendens frontfigurer. Hans tekniske dyktighet ble behørig omtalt i samtiden. Det fornøyelige og dekorative lå ham nær for hånden. Vilhelm Tveteraas (1898-1972) kom, i likhet med Henrik Finne, sent i gang med tresnitt, etter først å ha vært opptatt av maleri og tegning. Han fikk en sterk posisjon i sin samtid. I sine fargetresnitt søkte Ellef Gryte (1923-1991) å gjengi virkeligheten på en stilisert, naturalistisk måte. I motivet ”Bispevika” lar Sverre Hjertsen (1909-1968) trevirkets struktur spille aktivt med i motivet. Svallaug Svalastoga (1920-1978) ble kjent for sine dekorative fargetresnitt, gjerne med dyre- og blomstermotiver. Frithjof Tidemand-Johannessen (1916-1958) skapte suggestive fargetresnitt. Motivene har ofte et sosialt perspektiv og skildrer folks arbeid og livsmiljø. Solveig Kaurin (1896-1977) ble regnet som en av forgrunnsskikkelsene i norsk grafikk i 1930-årene. Thomas Breivik (1923-1999) sine fargetresnitt er preget av en djerv anvendelse av skjæreteknikk og farger. Fargetresnittene har ofte noe av folkekunstens naive sjarm og fargeglede (Kilde: informasjon hentet fra Store norske leksikon).


1         Sverre Hjertsen (1909-1968), Bispevika, (ukjent datering), fargetresnitt, 200 x 430 

2.        Vilhelm Tveteraas (1898-1972), Slåttekar, 1955, fargetresnitt, 525 x 465

3.        Solveig Kaurin (1896-1977), Trekkspilleren (ukjent datering), fargetresnitt, 350 x 360

4.        Thomas Breivik (1923-1999), Huset, 1949, fargetresnitt, 255 x 178

5.        Ellef Gryte (1923-1991), Fjordabåten er her, 1970, fargetresnitt, 480 x 620

6.        Ellef Gryte (1923-1991), Regn, 1962, fargetresnitt, 410 x 510

7.        Frithjof Tidemand-Johannessen (1916-1958), Dådyr, 1958, fargetresnitt, 210 x 275

8.        Paul René Gauguin (1911-1976), Tupp/ hane, 1958, fargetresnitt, 710 x 540

9.        Svallaug Svalastoga (1920-1978), Måker (1956), fargetresnitt, 405 x 305

10.      Paul Rene Gauguin (1911-1976), Insekt, 1947, fargetresnitt, 330 x 260