Proveniens - maleriets eierhistorikk

Hvorvidt gjenstandens proveniens er kjent eller ikke har stor betydning for museene. I kunstsammenheng handler «proveniens» om eierskapshistorikken til verket. Hvem har eid kunstverket tidligere og når og hvordan ble det innlemmet i samlingen til museet?  

Følger en eierskapet til et kunstverk, identifiseres de ulike måtene transaksjoner og overføringer som har funnet sted, enten ved salg, gave, handel, arv, eller på annen måte. Ofte kan en detaljert eierhistorikk by på gode historier av stor verdi for formidlingen ved museene.

Protokoll, Haugesund Kunstforening 1932.

I Haugesund Billedgalleri finnes et fyldig arkiv med årsmeldinger, styrereferat og avisutklipp som beretter om Kunstforeningens aktiviteter, helt fra stiftelsesåret i 1913 og fram til i dag. I 1932 forteller årsberetningen at Kunstforeningen arrangerte totalt 9 utstillinger, deriblant en utstilling med malerier og tresnitt av Nikolai Astrup.

27. april 1932 drøftet styret i Kunstforeningen hvilket maleri av Astrup de skulle kjøpe inn til «det Faste galleri». Valget sto mellom maleriene «Haven», «Hilleren» og «Heimen».  Vi kan lese av styrereferatene at Kunstforeningen, med lederen Ole Frøvig i spissen, forhandlet direkte med enken Engel Astrup.

I styremøtet 11. mai ble det enstemmig vedtatt at maleriet «Haven» og tresnittet «Tussingen jages» skulle kjøpes inn til «det Faste galleri». Engel Astrup aksepterte prisen på kr. 4 000,- for maleriet og kr. 200,- for tresnittet.

Bildene ble kjøpt med midler fra «Knut Knutsen O.A.S. og hustru Elisabeth Knutsens legat». Nasjonalgalleriet hadde også vært interessert i maleriet «Haven» så styret var nok svært fornøyd med innkjøpet, selv om avisen kommenterte at kr. 4 000,-  var i overkant mye for et maleri.

For å gi et bilde av hvor mye 4 000 kroner var på begynnelsen av 1930-tallet, og hvor verdimessig høyt arbeider av Nikolai Astrup var vurdert allerede den gang, så er det interessant å sammenligne med en gouache kjøpt inn i 1930 (to år før). Kunstforeningen betalte kr. 250,- for «Fjordlandskap», 1856/1874, av kunstneren Lars Hertervig.  

Lars Hertervig (1830-1902): Fjordlandskap, 1856/1874, gouache

Posted on June 22, 2017 .

Er datering mulig ut i fra malemåte, stedet eller persongjenkjennelse?

Nikolai Astrup satte svært sjeldent årstall på bildene sine og maleriet vårt er også udatert. Det har vært antydet at maleriet kan være fra tidlig på 1920-tallet, mens andre har ment at det ble påbegynt i 1908 og avsluttet i 1914. På hvilket grunnlag kan maleriet tidfestes? Kan nærmere undersøkelser gi oss en pekepinn om når bildet ble malt?

Er det f.eks. mulig å datere bildet ut i fra malemåte eller motiv? Det viser seg å være vanskelig å datere maleriene til Astrup ut i fra malemåten. I og med at han bevisst forsøkte å beholde trekk fra det han så som sin opprinnelige spontanitet, fra før han lærte faget, er det vanskelig å spore en utvikling i stil og teknikk.

Hva med motivvalget? Hva malte han hvor og når? Vårt maleri har motiv fra den gamle prestegården i Jølster. Vet vi om han malte motiv fra Jølster prestegård etter at han flyttet til Sandalstrand i 1914? Hvis ikke så kan jo det bety at maleriet vårt er fra før 1914?

Mange av motivene fra 1920-tallet er fra Sandalstrand. Disse kan med sikkerhet sies å være malt etter at han flyttet dit. I følge Øystein Loge var det svært sjeldent at han malte motiv fra Jølster prestegård etter at han hadde flyttet derfra. Dermed kan det tenkes at bildet, basert på motivet, kan være påbegynt før 1914.

Er det mulig å datere bildet ut i fra kjennskap til personene som er malt inn i bildet? Astrup malte sjeldent figurer med tydelige persontrekk, dette til tross for at læreren hans Harriet Backer mente han burde bli portrettmaler fordi han var så god til å karakterisere!

Kunsthistorikeren og museumsmannen Einar Lexow (1887-1948) skriver om maleriet i en artikkel i Kunst og Kultur (1928:204). Han mener at bildet ble påbegynt i 1908 og at det ble fullført omkring 1914. Opprinnelig skal maleriet bare ha hatt to figurer. De andre barna skal være føyd til etter hvert som Astrups egen familie vokste.

Kunsthistorikeren Øystein Loge (f. 1949) sier seg enig med Lexow i at maleriet sannsynligvis skildrer Astrups barn og at det kan være påbegynt i 1908, men han mener samtidig at det må være avsluttet senere enn 1914. Dette på grunn av at Astrup hadde fire barn først i 1919.

Dersom motivet ble avsluttet på 1920-tallet kan det stemme at det er barna til Astrup vi ser i bildet. Barna fra venstre mot høyre i bildet kan være: Arnold Böcklin (f. 1914), Christian (f. 1919), Kari Petra (f. 1911) og Turid Petra (f. 1916). Forskeren Tove Kårstad Haugsbø antar at jenta med den mørke fletten er Astrups yngste søster Ingeborg, mens Loge mener at den unge kvinnen er Engel, konen til Astrup (Øystein Loge (1986): «Gartneren under regnbuen» s. 290).

Men hva om det ikke er Astrups egne barn vi ser? Kan det ikke tenkes at det er småsøsknene til Astrup som er malt inn i bildet? Astrup var eldst i en barneflokk på 14! Det var stor aldersforskjell mellom ham og den yngste i barneflokken. Vi sier oss enige med Tove Kårstad Haugsbø som mener at den unge kvinnen med den mørke fletta er søsteren til Nikolai Astrup, Ingeborg. Sannsynligvis er det også henne vi ser i bildet «Fødselsdag i hagen» (1911-1928) og kanskje også i «Vårnatt i hagen»? Hvis dette stemmer er det mest sannsynlig at dateringen til Einar Lexow mellom 1908 og 1914 stemmer, men at det er Astrups småsøsken vi ser og ikke hans egne barn.

Vårt maleri var et av få bilder som sto igjen på atelieret etter hans død. Det samme gjorde også maleriet «Fødselsdag i hagen». Fra skriftlige kilder vet vi at han var spesielt glad i dette bildet. I et brev mange år etter at han var begynt på maleriet skildrer han stemningen i bildet: «Alle vi søskende og Engel var samlede i præstegårdshaven under den storbladede lind – samlede for sidste gang førende vi spredtes for alle vinde». (Øystein Loge (1986): «Gartneren under regnbuen»:240). Kanskje beholdt han disse to maleriene som et kjært familieminne fra en tilbakelagt tid.

Basert på den informasjonen vi har i dag benytter vi dateringen 1908-1914. Videre oppgir vi motivet til å antagelig skildre Nikolai Astrups søster Ingeborg og fire av småsøsknene, en vårdag i prestegårdshagen i Jølster.

Posted on May 15, 2017 .

Torsdag 11. mai kl. 17.00: Foredrag om Nikolai Astrup og konserveringen av maleriet "I hagen"

Haugesund Kunstforening inviterer til vårens siste KUNSTSUPPE! Torsdag 11. mai kl. 17.00 blir det foredrag ved gallerileder Grethe Lunde Øvrebø.

Hun vil fortelle om maleriet "I hagen" av Nikolai Astrup og om det pågående konserveringsprosjektet. Lothes Mat- og vinhus står som alltid for deilig suppe med brød. Kr. 100,- pr. person. Alle hjertelig velkommen!

Posted on May 11, 2017 .

XRF-analyser avslører at signaturen og kvinnen i rød kjole er malt samtidig!

Konservatorene har nå utført XRF-analyser på maleriet. Hilde Smedstad Moore har utført analysene sammen med Kidane Fanta Gebremariam, fra Arkeologisk museum/Universitetet i Stavanger. Gebremariam er kjemiker med spesialisering innen konserveringsfaget. De to har tatt prøver over hele maleriet og har også tolket noen av resultatene. Konservatorene har kommet fram til at det røde pigmentet som er benyttet i signaturen er det samme som er i kjolen til kvinnen, nemlig en rød okerfarge. Det kan derfor se ut til at kvinnen og signaturen er malt samtidig.

Her er litt mer informasjon om analysemetoden:
Instrumentet som ble benyttet er et håndholdt røntgenfluorescensapparat som kan analysere grunnstoffer i ulike materialer. Instrumentet sender ut røntgenstråler og måler energien i strålene. Strålene fluorescerer tilbake fra atomene i prøveområdet til detektoren i instrumentet. Grunnstoffene som konservatorene finner i prøveområdene må tolkes for å kunne finne hvilke kjemiske forbindelser og pigmenter som er tilstede. Hilde Smedstad Moore forteller at metoden har sine begrensninger. Det er f.eks. ikke mulig å finne organiske forbindelser, og derfor ikke mulig å bestemme visse pigmenter.  

Posted on February 24, 2017 .

Spennende funn!

Det er gjort spennende funn gjennom røntgenopptakene! Det viser seg at det er gjort flere endringer i maleriet. Blant annet er deler av treet overmalt i høyre hjørne. Dette kan vi se med det blotte øye, men det kommer tydeligere fram på røntgenfoto hvor hvite blomster synes tydelig. Mest spennende er det at under kvinnen i forgrunnen er det ei jente!

Den overmalte jenta ser ut til å ha en lang kjole med forkle, og i hendene holder hun en bukett blomster.

Røntgenbildet av hele maleriet består av 9 røntgenopptak som er limt sammen. Det andre bildet viser detalj av kvinnen og jenta.

Posted on February 13, 2017 .

Hvem har signert maleriet? Kunstneren eller....

Bildet er signert N. Astrup, men den ligner ikke helt på Astrups signaturer slik de er gjengitt i «Norsk signaturleksikon» (Nasjonalgalleriet 2000). Kanskje kan tekniske undersøkelser gi oss et svar på hvem som kan ha signert maleriet? I disse dager studeres maleriet med mikroskop, UV-lys og røntgenfotografering. Malerikonservator Hilde Smedstad Moore i Stavanger, gjør stadig nye og spennende funn.

Astrup-forskeren Tove Haugsbø sammenligner signaturen med andre verk signert med samme type maling, og gjør seg noen tanker om maleriet vårt: «Maleriet var utstilt og til sals i den store minneutstillinga i 1928 (vist i Oslo og Bergen), og i utstillingskatalogen er det opplyst at maleriet er signert ‘N. Astrup’. Maleria som ikkje var signert (15 stk) er derimot merka med ‘Usignert’. Fleire av desse vart signert og selt etter utstillinga, deriblant Fødselsdag i hagen og Vår med hvit hest. Samanliknar ein desse signaturane ser det ut som at desse er skrivne av same person, med same raude malinga (interessant nok tilsvarande som på dykkar bilete). Truleg var det enken Engel eller nokon blant familiens vener som signerte desse maleria. Astrup hadde om lag 12.000 kr i gjeld då han døydde, og Engel måtte sende vekk to av dei åtte barna for å få endane til å møtast. Ein signatur til eller frå kunne bety mykje for prisen på Astrups maleri.

Kunsthistoriker Øystein Loge gjer dessutan ein god observasjon ift signaturen på I hagen. Han viser til ein reproduksjon i Samleren, 1931, som er utan signatur: det kan altså vere tale om to ulike versjonar (ein som var signert av Astrup og ein signert sekundært), eller at utstillingskatalogen frå 1928 feilaktig opplyser at maleriet er signert. Eg kjenner ikkje til fleire versjonar, men skal halde denne informasjonen i minnet i arbeidet med catalogue raisonne.»

En teori er altså at maleriet er signert sekundært (av andre enn kunstneren) og ikke primært (av kunstneren selv), og at det kan ha vært enken Engel som har gjort det.

Malerikonservator Hilde Smedstad Moore holder likevel muligheten åpen for at det er kunstneren selv som har signert. Hun synes ikke signaturen til vårt maleri skiller seg vesentlig fra signaturene til Nikolai Astrup. Dersom en sammenligner signaturen med signaturene som er samlet i «Norsk signaturleksikon» vil en se at særlig den nederst til høyre ikke er så ulik. Smedstad Moore har sett nærmere på signaturen i mikroskop og i UV-lys og finner foreløpig ikke indisier på at den er påført sekundært: «I UV-lys skiller den seg f.eks ikke ut, noe man kunne ha forventet om den var påført senere. I mikroskop ville man f.eks kunne ha sett om den ligger over krakeleringer noe den heller ikke gjør. Disse undersøkelsene sier likevel ikke med sikkerhet om den er original eller ei, særlig med tanke på at signaturen eventuelt ble påført kort tid etter at maleriet var malt.»

Smedstad Moore vil gjøre flere tekniske undersøkelser. Hun påpeker at den røde kjolen til kvinnen i forgrunnen er veldig lik rødfargen i signaturen og vil sammenlikne disse to fargene gjennom XRF-analyser (Røntgenfluorescens spektrometer). Slike undersøkelser blir brukt til å undersøke pigmenter i malerier. Dersom det viser seg at det er benyttet samme rødpigment i kjolen og i signaturen kan det gi en indikasjon på at det er malt på samme tid og av samme person. Vi følger spent med og kommer tilbake til dette så snart vi vet noe mer. 

Posted on January 25, 2017 .

Ubesvarte spørsmål...

Interiørfoto fra Meling2, Fotograf: Gunvor Saltvik/Haugesund Billedgalleri

Interiørfoto fra Meling2, Fotograf: Gunvor Saltvik/Haugesund Billedgalleri

Maleriet i Billedgalleriets eie heter «I hagen» og dateres til ca. 1920. Motivet er typisk for Astrup. I forgrunnen ser vi barn i ferd med å så frø i hagen. Et epletre står i full blomst, mens fjellene i bakgrunnen har fortsatt rester av snøen som falt i fjor.

Mens vi venter på bilder og rapporter fra konservatorene i Stavanger, fyller vi ut tiden med mer informasjon om Nikolai Astrup og om maleriet vårt.

Det er f.eks et par ting vi lurer på som kanskje restaureringen og videre undersøkelser kan gi oss svar på: Maleriet er ikke datert. -Hvordan kan vi likevel datere verket til ca. 1920? Maleriet er signert, men signaturen ligner ikke helt på signaturen til Astrup. -Hva kan det skyldes? 

Posted on December 7, 2016 .

Nikolai Astrup - internasjonalt gjennombrudd i 2016

Tussingen jages, ca.1917 tresnitt av Nikolai Astrup

Tussingen jages, ca.1917 tresnitt av Nikolai Astrup

Først i år, i 2016, har kunstneren Nikolai Astrup (1880-1928) fått sitt internasjonale gjennombrudd med massiv omtale i britiske medier. The Guardian påpekte blant annet at Astrup burde vært like berømt som Edvard Munch, det er bare det at verden ikke har oppdaget ham - før nå. 10. juni 2016 åpnet Henie Onstad Kunstsenter tidenes største presentasjon av Nikolai Astrup- en virkelig publikumssuksess og årets store kunst-happening her til lands (http://hok.no/arrangement/nikolai-astrup-norske-landskap-1 ). 

"Tussingen jages" ble kjøpt inn av Haugesund Kunstforening i 1932 med midler fra "Skibsreder Knut Knutsen OAS og hustru ELisabeth Knutsens legat".

Posted on November 16, 2016 .

I gode hender #2 Nikolai Astrups maleri "I hagen"

Haugesund Billedgalleri eier et svært verdifullt maleri av Nikolai Astrup (1880-1928). Maleriet har behov for konservering, i hovedsak rensing og reparasjon av prydrammen.

I 2014 ble Ole Frøvigs maleri «Haraldstøtta», 1912 restaurert, med verdifull støtte fra Haugesund Sparebank. Restaureringen ble utført av malerikonservatorer ved Universitetet i Stavanger/Arkeologisk museum i Stavanger.

Prosjektet: «I gode hender» ble en publikumssuksess. Publikum fikk følge restaureringen fra begynnelse til slutt gjennom formidling til barn og voksne, aktiv bruk av sosiale media og utstilling i Haugesund Billedgalleri.

Vi ønsker å gjenta suksessen og ta for oss et «nytt» verk. Haugesund Billedgalleri har knappe ressurser til vedlikehold av kunstsamlingen, men også denne gangen har vi fått med oss Haugesund Sparebank som viktig bidragsyter. Pengegaven gjør oss i stand til å restaurere Astrup-maleriet, slik at en av Haugesunds største kunstskatter kan bevares for ettertiden.

Følg prosjektet på:
Instagram: #igodehender #haugesundbilledgalleri

https://www.facebook.com/Igodehender/

http://www.haugesund-billedgalleri.net/i-gode-hender-2

Posted on November 16, 2016 .