Martin Worts:

Betraktninger omkring Jomfru Marias synål

Contemplating Virgin Mary's Needle

Minigalleri

Utstillingen "Avstand 9,2 cm" er et samarbeid mellom Karmøy kommune, Haugesund Billedgalleri og Jubileumskomiteen for Olavskirken. Utstillingen kom i stand fordi Olavskirken på Avaldsnes er 750 år i 2000. Jubileumskomiteen hadde lagt opp til et storstil jubileumsprogram, og det var helt naturling at også bildende kunst skulle ha sin plass i feiringen. Like naturlig var det at utstillingen "Avstand 9,2 cm" fikk undertittlelen "Olavskirken og Karmsundet". Denne kongskirken ved Nordvegenhar hatt - og har fremdeles - betydning lagnt utover sitt etet nærområde, og det var nettop den strategiske plasseringen ved Karmsundet som gjorde at Avaldsnes ble sete for fyrster og konger.

I 3000 år satt avaldsnesfyrstene og kontrollerte skipstrafikken langs norskekysten. Mange hadde del i detsom fantes på Avaldsnes, derfor reiste fyrstene monumentale gravhauger og bautasteiner som skulle sees og nytes av alle som reiste den gamle Nordvegen. Og fremdeles ligger Avaldsnes, med sitt historiske landskap, midt i synsranda for alle som reiser sjøvegen langs kysten vår.

Olavskirken og Karmsundet har gjennom, flere hundre år vært en inspirasjonskilde for kunstnere. Til utstillingen "Avstand 9,2 cm" har vi fått låne noen av disse kunstverkene som til vanlig befinner seg i gallerier og private hejm, og vi vil rette en spesiell takk til alle dem som velvillig har lånet ut marlerier og tegninger. Denne utstillingen har også vakt stor interesse blant samtidskunstnere, noe som viser at utstillingen "Avstand 9,2 cm" skulle bidra til å bryte ned de barrierene som ofte omgir samtidskunsten, blant annet ved å vise at et moderne formspråk kan brukes i fortolkningen av gammelt, historisk materiale. Vi tro også at utstillingen har klart å fokusere på verdien av historiske og kulturelle minner, og hvordan disse kan brukes til å gi perspektiv på framtida

FLAGGHAUGEN

Å være død og glemt. Månens lys
balsamerer netter av sorg.
Hvem husker det glinsende løvet nå?
På stien har hassel, alm og osp
etterlatt et belegg av blad.
Vifter av åpne nerver
kjøler stor stillhet.

Å være død og glemt
er en tynn strime,
men ingen forteller hva.
Haugebondens grav er åpnet,
men den gamle utsikten til fjordarmene
låst ned i tid. Hvem husker tiden
når nøkkelen er kastet og skrinet smuldret?

Å være død og glemt. Det morkne
korsets navneplate har falt ned.
Hvem husker på baksiden av støvet?
En kastet rose tenker rødt og tankefullt,
men månens lys
er et sagn om solen.

Kolbein Falkeid

VED KARMØ

Mørke skyer dekker Himmelbuen
Havet skinner hvidt blant sorte Klipper,
Himlens Konning skjuler seg med Gruen
Dypt i Vest den sidste Straale slipper.

Taageskarer seile vildt i Stormen:
Helteskygger søge Norges Fjorde,
Hist gaar Jernbarden, hisset Ormen;
Ravnen flagrer om de høie Borde.

Tause Skygger stande høit i Stavnen,
Lynet blaaner fra de brede Sværde.
Hæv deg Ludurhorn fra Klippehavnen,
Kampens Møer er i Nat på ferde.

Hist de blege Taagesnekker lande.
Dragens Vinger flagre under Øen.
Lydt i Stormen fra de nøgne Strande
Skjoldebraget runger over Søen.

Stærk, alvorlig, over Jettesalen,
Der, hvor Helteliig på Skjoldet hvile,
Staar en bautafylking høit på Valen -
Did de store Kæpeskygger ile.

Vildt de tumle sig i Hildeslegen,
Slagne Skygger synke brat i jorden;
See, den sidste Helt i Høi et stegen -
Over Valen gaar en dæmpet Torden.

Stormen tier, Jettekraften sover,
Fiskerbaaden seiler under Stranden,
Sakte risle nattens dunkle Vover,
Maanen hilser dem fra Himmelranden.

J.S. Welhaven, 1834

POSTMODERNE MENNESKE
REKNAR AVSTAND MELLOM 9,2 CENTIMETER OG 750 ÅR

Eg hugsar vi snakka om tid, kjære
vi snakka om å flytte seg i tida
at tida flyttar seg

vi snakka om fleire hundre år, fleire tusen
og vi sa noko om å renne gjennom tida sin mage
sa noko om å sprette opp buken på det forhistoriske dyret
for å finne gull, for å finne nåde

for å kunne ri den skremmande dragen
ba vi Jomfru Maria om å sy såret med stein-nåla
ba henne om å synge tilgjeving for heile folket,
for pilgrimane som hadde reist Nordvegen for å stige inn i kyrkjerommet
for astronautane som var med å utvide verda,
dei som batt skipsleia saman med himmelen

vi minna kvarandre om den smale tanken som skiljer
oppstigning og undergang, kjære
vi var premature hologram over alteret

eg hugsar kongen og dronninga då dei dansa
minnest då dronninga smaug det myrraluktande låret
over kongekrona, og kongen smilte
vi har venta lenge,

sa han, venta lenge og dersom vi døyr no,
dersom vi døyr no legg vi draumbladet i munnen
og ser at handa som skriv mellom stjernene om natta
ikkje skriv at vi er vogne og funne for lette
vi ser at handa skriv, all tid dette:
at vi er elska

det er ikkje alt vi skjøner, kjære
difor gret vi
og risser i steinen med havsalt, med dropar
runene våre

men Tor vassar stadig over sundet for å tenne sola

Mona Høvring

EN KIRKE

Kongen har bygget
Dagen lang.
Når natten skygget
Kom trollet og rygget
Med spid og stang.

Så reistes kirken
Til spirets pil;
Men kongens virken
Og trolets lirken
Ga dobbelt stil.

Døgn-folk flyttet
Dog inn i tro;
Til dags-utbyttet;
Til nattens knyttet,
Er døgnets jo.

Henrik Ibsen

PILEGRIMER

De er fattige.
De er slitne når de
Kommer til kirken
Og må gå
Rundt kirken tre ganger.
De ber om tilgivelse.
De blir glade når de
Kommer fram til kirken.
Og de går med lett hjerte hjem.

Hieu Le Van, 5. Kl., Håvik skole

EN GAMMEL STEN....

Nå står jeg her så høy og stor.
her på Avaldsnes jeg bor.
Det begynte først med noen små stener
og nå jeg dåpen og troen forener.
jeg ble da bygd støtt men sent
og plutselig
prydet jeg
landskapet pent
og har gjort det siden.
Så her jeg står
en gammel sten
og har stått her
denne lange tiden...

Sveinung Breivik, 12 år, Håvik skole