FØDT TIL FELLESSKAP – bilder om å leve sammen
29.januar - 8.august 2010

I denne utstillingen har vi hentet fram grafikk fra vår rikholdige samling. Presentasjonen viser bilder som sier noe om det å være menneske, eller mer spesifikt; vårt fellesskap med andre mennesker.

Fra fødsel til død er vi avhengige av andre mennesker. Likevel bruker vi mye tid og krefter på å fri oss fra avhengigheten. Vi oppdras til å bli selvstendige mennesker, og vi vil aller helst klare oss på egenhånd. Store deler av livet bruker vi på å ”finne oss selv”. Det er noe paradoksalt i dette at vi fra naturen av er avhengige av andre, men at kulturen vår oppmuntrer oss til individualitet og selvstendighet. Kanskje det er på tide å søke sammen igjen? Å erkjenne at det å være menneske er å være del av noe større enn seg selv?

Utstillingen viser grafikk i ulike teknikker. Her er en liten introduksjon til hver av teknikkene:

TRESNITT er et høytrykk, det vil si at de partiene i trykkplaten som skal avgi farge, er opphøyd, i motsetning til dyptrykk, hvor de innrissede linjene gir avtrykket. Tegningen lages på en treplate, og alt som skal være hvitt på papiret skjæres bort med kniv eller huljern. Selve tegningen står igjen i opphøyet relieff på platen. Materialet er langved, og retningen i treet blir en naturlig del av bildet. Trykksverte påføres treplaten med valser, og ved trykking overføres trykksverte fra treplatens opphøyde partier til papiret.

LINOLEUMSSNITTET har mye til felles med tresnittet, men materialet er selvsagt bløtere og innbyr til helt andre billedlige uttrykk: Myke og sammenhengende linjer. Mulighet for mer tekstur i flatene.

RADERING. Her arbeides tegningen ned i en plate av metall, fortrinnsvis kobber. Når kunstneren er ferdig med bildet i platen, dekker han den med farge som etterpå gnis av så bare noe av den blir liggende igjen i fordypningene. Et fuktet papir legges på platen og oppå dette en filtmatte. Når dette så føres gjennom pressen (en stålplate mellom to valser med opptil flere tonns trykk), presses papiret ned i fordypningene i platen og ”henter opp” farven. På det ferdige trykk har papiret fått et slags relieff av bildet og kanten på platen.

KOLDNÅLSRADERING. Linjene risses inn i platen med et spisst instrument som pløyer metallet til siden. Under trykkingen legger farven seg både ned i risset og bak det opphøyde metall (graden), og det gir en fløyelsaktig, lodden strek som er typisk for denne teknikken. Graden kan også skjæres vekk med et skavjern, og man får en skarpere strek.

ETSNING er den vanligste formen for kjemisk bearbeidelse av metallplaten. Denne dekkes først med en syrefast etsegrunn av voks, harpiks og asfalt. Tegningen ripes ned i etsegrunnen slik at metallet blir blottlagt, hvoretter platen legges i et syrebad og linjene etses inn i den. Ved å variere etsetiden får man sterkere eller svakere linjer i det ferdige trykket.

AKVATINT får en helt egen kornet flate som oppnås ved å drysse finknust harpiks over platene. Når denne varmes opp smelter harpiksstøvet og fester seg til den. Ved etsningen vil syren gi fordypninger i platen utenom harpikskornene.

LITOGRAFI. Teknikken bygger på at vann og fett frastøter hverandre. Man bruker en planslipt kalksten (I de senere år har man også brukt spesielt preparerte sinkplater). Kunstneren tegner på steinen med en fettholdig tusj og går deretter over den med en blanding av salpetersyre og gummi arabicum. Når man så fukter stenen med en våt svamp, vil den suge til seg vann på alle partier som ikke er beskyttet av fettet i tusjen. Farven valses på stenen, fester seg bare på de fete områdene og altså ikke der det er vått. Et papir legges over og begge deler føres under stort trykk gjennom en presse.

SERIGRAFI er betegnelsen kunstnerne selv foretrekker på den teknikken vi vanligvis kaller silketrykk. Materialet er en silkeduk (ev. nylon) som spennes over en ramme. Deler av duken dekkes med lakk eller en limoppløsning. Farven trekkes over duken ved hjelp av en skrape (rakel) og vil trenge gjennom de utildekkede partiene og ned på papiret som er lagt under rammen. Man kan også trykke på andre materialer – plast, pleksiglass osv. Kunstneren kan også overføre fotografier til silkeduken og bruke dette som en del av billeduttrykket.

MEZZOTINT er ikke blant de mest brukte metoder i dag. Platen rives opp med et bredt, sagtannet, stemjernliknende verktøy til den er jevnt dekket med små huller eller raster. De sorte partier av trykket blir uforlignelig myke og fløyelsaktige og gråvalørene så fine i overgangene at det berettiger den arbeidskrevende prosessen.