I sin ungdom tok Kleiva kveldskurs på Bergen Kunst- og Håndverksskole (1947-50) før han begynte på Vestlandets Kunstakademi i Bergen og senere fortsatte sine studier ved Kunstakademiet under Per Krogh (1955-56/7). Kleiva studerte også ved Kunstakademiet i København under Niels Lergaard (1959-60), Kunstakademiet i Firenze (1960-61) Men det var i perioden da han var assistent hos Sigurd Winge i 1962-65 at Kleiva samtidig begynte å utvikle seg profesjonelt som kunstner og markere seg i det norske kunstpolitiske miljøet.

Som sterkt politisk engasjert var Kleiva en av de ledende figurene i dette utviklende miljøet på 1960- og 70-tallet. I 1964 lanserte Kleiva ideen om utstillingsvederlag for kunstnere, et økonomisk tiltak for å støtte kunstnere. Denne ordningen er fortssatt gjeldende i dagens utstillingspolitikk. Mer kjent for dagens publikum er kanskje kunstnergruppen GRAS, kunstnerkollektivet som ble etablert tidlig på 1970-tallet hvor Kleiva var aktiv som medlem. Sammen produserte de en mappe med silketrykk hvor de 14 representerte kunstnerne bidro med et verk hver. Kleivas bidrag til GRAS-mappen, Frigjøring (1971), viser hans sosilapolitiske interesser, noe som også er meget godt synlig i flere av hans verk fra denne perioden.

Det å bruke enkle men særdeles sterke virkemidler er typisk for Kleivas produksjon. Arbeider fra samme periode som GRAS, som Kleivas Amerikanske sommerfuglar (1971), har nærmest fått ikonstatus og viser nettop dette kunstneriske grepet. Her bruker Kleiva enkle fragmenter av sommerfugler og helikoptre i en komposisjon som fremstiller en oppsiktsvekkende og nærmest lyrisk kritikk av Vietnam-krigen.

I de senere år har Kleivas handlingsform blitt mer dempet og hans politiske grunnholdning mindre synlig. Noe som har forblitt en del av Kleivas kunstnerskap derimot, er det at han henter fragmenter fra vikelighetn og komponerer verk som reflekterer et sikkert og rutinert estetisk grep. I anledning Filmfestivalen 2003 har Kleiva komponert Winterpoem (2003), et arbeid som er mer beslektet med de senere arbeider enn de tidlige. Et fundamentalt skifte har funnet sted i henhold til selve verket; budskapet brenner ikke lenger på overflaten av verket - det ulmer heller i kjernen.

Selv om Kleiva er best kjent i kunsthistorisk sammenheng for sitt betydningsfulle bidrag innenfor silketrykk og gafikk, er han først og fremst en mangfoldig kunstner som mestrer utvalgte teknikker på en selvstendig og dynamisk måte. I 2003 kan kleiva se tilbake på 40 år som produktiv kunstner, - noe også utstillingen i Haugesund Billedgalleri vil bære preg av. Deler av utstillingen er retrospektiv og tar således opp i seg elementer fra tidligere abeid. Samtidig er utstillingen et klart bevis på at Kleiva fremdeles er en aktivt skapende kunstner. Publikum kan glede seg over at en av Norges mest anerkjente kunstnere bidrar til å kaste glans over den 31. Filmfestivalen i Haugesund.

Ellen M. Sæthre, Stavanger 2003