Samlingen i perspektiv #3
PAPIRARBEIDER
19.august - 10.desember 2006

Utstillingen presenterer et lite utvalg av papirarbeider fra kunstmuseets samling. Papirarbeidene i samlingen spenner over mange teknikker; fra grafiske arbeider, skisser og tegninger, til malerier, skulpturer og installasjoner.

I Europa var papiret i vanlig bruk fra omkring 1300-tallet. Ved de ulike kunstskolene var tegning med papir som underlag, et fundamentalt innslag i utdannelsen. Fra 1400-1800-tallet tegnet elevene enten etter levende modeller eller på bakgrunn av grundige studier av andre kunstneres arbeider. Tegnekunsten skulle øve opp øyet og hånden og utvikle det kunstneriske talentet gjennom disiplin og realistisk gjengivelse.

Haugesundskunstnerne, aktive i mellomkrigs-tiden og i årene etter 2. verdenskrig, var alle svært dyktige tegnere. Èn årsak til dette kunstneriske ”fellesskapet” finner vi nok i at flere av dem hadde fått sin utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Skolen var kjent for å legge stor vekt på tegnekunsten i utdannelsen. Skolen ble også kalt Tegneskolen blant lærere og elever.

En annen grunn til dyktigheten finner vi kanskje i det sosiale og kunstneriske fellesskapet i det såkalte ”Fredagsakademiet”. Kjernen i denne kunstnergruppen besto av Bjarne Halvorsen, Arne Kristiansen, Oscar Ommundsen, Ole Frøvig, Arne Rødeseike, Thorbjørn Øritsland og Sverre Loge Pettersen. Kunstnerne møttes hjemme hos hverandre. Koner og barn satt modell og kunstnerne malte og tegnet.

Bjarne Halvorsen (1896-1948) fant sine motiver blant det nære og kjære. Vårt tidligste verk av Halvorsen er en tegning datert 1923. Tegningen heter ”Sittende kvinne” og viser en
ung kvinne som sitter tilbakelent i en gyngestol og med bortvendt ansikt. Venstre arm har kvinnen lagt støttende opp under hodet. Høyre arm er trukket opp mot brystet, og i hånden holder hun et lommetørkle. –Er kvinnen lei seg? –Er hun syk? –Eller har hun bare tatt seg en liten hvil? Halvorsen har med sin enkle strek klart å skape liv og innhold til en todimensjonal flate. Vi blir nysgjerrige på livet og historien til modellen.

Hva har vært kunstnerens intensjon med tegningen? Står vi overfor et fullt ut ferdig kunstverk, eller har Halvorsen tenkt seg tegningen som en skisse eller et forarbeid til et maleri? Denne utstillingen viser hvordan kunstnere gjennom tre århundre har gjort seg nytte av papiret. Flere av arbeidene i utstillingen er skisser, eller tilnærmede dagboknotater for senere bruk i atelieret. Andre benytter papiret som underlag for selvstendige, såkalte autonome, tegninger eller arbeider.

Maleren og tegneren Bernt Grønvold (1859-1923) var framfor alt kjent for sine fine menneskeskildringer. Fra og med 1900 viet han seg helt til tegnekunsten. Han skildret gjerne folketyper og situasjoner på de stedene han bodde; fra Vik i Norge til Tyrol i Alpene.

På 1940-tallet oppdaget Knut Rumohr (1916-2002) den da nesten glemte teknikken xylografi. Et kjennetegn ved denne teknikken er dens rikt varierte gråtoner. Haugesund Billedgalleri eier 10 illustrasjoner Rumohr laget i 1949 til boka: ”Arbeidsfolk” av Alexander Kielland.

Finn Graff (1938) er kjent for sine mange tegninger til portrettintervju i Arbeiderbladet og Dagbladet. Graff nøyer seg ikke med en endimensjonal karikering med vekt på modellens kroppslige attributter, han går dypere og makter å blottstille maktens eller overmaktens representanter.

Ikke alle kunstnere forholder seg til papiret som en todimensjonal flate. Et av de nyeste arbeidene som er innlemmet i samlingen er signert kunstneren Viel Bjerkeset Andersen (1963-). Verket heter ”Svevende tilstand” (2003) og er en fotografisk skyggeinstallasjon. Verket er tildelt samlingen av Norsk Kulturråd. Bjerkeset Andersen bearbeider fotografier digitalt i et 3D tegneprogram. Resultatet blir et tredimensjonalt objekt dannet av små papirskiver montert vinkelrett på veggen. Skyggeflekkene som dannes på veggen under hver skive skaper til sammen et 2-dimensjonalt fotografisk grovt pikselert bilde.

Med verket ”Nature Morte” (1983) viser Bengt Moberg at heller ikke grafikeren nødvendigvis forholder seg til en todimensjonal flate. Tittelen ”Nature Morte” er et vanlig begrep innen billedkunsten og viser til en oppstilling av livløse objekter, som kunstneren avbilder eller gjengir på en flate, mao. et stilleben. Med humor og ironi (?) har Moberg latt sine grafiske trykk fungere som grovt innpakkingspapir for to forsendelser. Om de to pakkene inneholder noe mer enn luft er det opp til oss som publikum å finne ut av.

På 1980-tallet vendte mange kunstnere seg mot symbolsk-ekspressive og psykologisk orienterte verk. Også mange tegnere beveget seg i retning av det surrealistiske. Vendingen var en speiling av tidsånden, men også et uttrykk for de mange mulighetene i de mer likefremme og tilgjengelige egenskapene ved tegneverktøy (blyant, kullstift, tusjpenn og papir). Tegnekunsten slapp til det underbevisste og eksperimenterende. Et papir tåler å kastes. Det kan drodles på, improviseres på og lettere enn et kostbart lerret, forkastes om kunstverket ikke skulle holde mål.

Linda Skaret (1969-) arbeider helst med tusj og blyant. Hun er fascinert av det spontane og det enkle, og lar gjerne den første streken være utgangspunktet for resten av tegningen. Skares billedverden rommer vesener hvis utseende og handlinger vi følelsesmessig, mer enn reelt, kan kjenne oss igjen i.

Erlend Briggar Larsen (1972-) arbeider innenfor ulike stilretninger. Han mestrer den naturalistiske gjengivelsen så vel som det mer abstrakte, surrealistiske formspråket.

Menneske- og dyrelignende figurer står i sentrum for Kjetil Finnes (1951-) bilder. Finne henter materiell til sine verk fra barokken, renessansen og modernismen, fra drømmer og det ubevisste sjeleliv.

Det er først og fremst formen Zdenka Rusova (1939-) er interessert i. Hennes bilder er som en slags autonom registrering av sosiale mønstre, en registrering av spillet mennesker i mellom. Hun kaller seg selv en menneskelig seismograf.

Lars Hertervigs (1830-1902) produksjon er helt utenom det vanlige i norsk kunst. Den er personlig, og kunstnerisk annerledes og interessant. Hertervig var blant de første som åpnet opp for indre bilder – drømmer, visjoner og fantasier.

Carl Oscar Schelbred (1957-) er mest kjent for sine særpregede blyanttegninger med frie fabulerende motiver.

Naturen er for Kåre Tveter (1922-) en inspirator, ikke til objektiv gjengivelse, men til å uttrykke egne følelser, sitt eget indre landskap. Tveter malte landskaper, gjerne høst- og vinterstemninger i duse avtoninger og med minimal fargebruk.

Kulltegningene ble et vendepunkt i Håkon Blekens (1929-) utvikling og et gjennombrudd overfor publikum. Enkelte karakteristiske trekk i Blekens senere kunst kommer tidligere og sterkere fram i kulltegningene enn i maleriene. I tiden 1970-73, en periode med vedvarende sykdom som vanskeliggjorde arbeid med større flater, arbeidet Bleken nesten utelukkende med kulltegning. Selv om temaene er allmenne, samfunnsmessige forhold, har de oftest et rent personlig utgangspunkt. Bleken makter likevel å heve tegningene over den personlige bakgrunnen slik at tegningene framstår som engasjert og engasjerende samtidskunst.

Stein-Magnus Opedals (1954-) små blyanttegninger utviser en utrolig oppmerksomhet for detaljen, og et kjærlighetsforhold til de mange mulighetene for variasjoner i samspill mellom papir og pigment.

Opedal har sagt følgende om sitt kunstneriske virke: ”Jeg tegner fordi tanken på å skape noe med enkle midler tiltaler meg. […] Tegnerens ”pallett” er like rikholdig som malerens, men dens vesen er av en mer lavmælt karakter. I den moderne visuelle hverdag som stadig blir mer broket og bråket, kjennes det som et privilegium å kunne uttrykke seg gjennom en teknikk som ivaretar de vare og følsomme nyanser og oppmuntrer til fordypelse på et mer intimt plan.”

Kilder: Norsk kunstnerleksikon, 1982, Oslo., Kunstnerliv i Rogaland, BKFR 1992. Div. utstillingskataloger.