| Tilbake |

....Grafikken har en parallell i Nupens interesse for papir som collagemateriale, og som basis for malerisk bearbeidelse.Likevel handler Nupens arbeider i bunn og grunn om maleriet. ”Det norske maleriet” og ”Det europeiske maleriet” er størrelser som mange ønsker å fastholde .

Den modernistiske maleritradisjonen har noe å si i forhold til Nupens bilder, uten at konsekvensen nødvendigvis blir en formalistisk innestengthet.Ved å være raus med referanser; til Edvard Munch og til den franske koloristiske tradisjonen med navn som Henri Matisse og Paul Cézanne i teten, settes hans malerier inn i en kunsthistorisk kontekst som vektlegger fargenyanser og formbygging. Maleriets nyere historie avsetter også tydelige spor i Nupens lerreter, ekspressive malere som danskene Asger Jorn og Per Kirkeby og tyskerne Georg Baselitz og Anselm Kiefer, danner bakteppe. En heftighet i strøkene og en styrke og intensitet i fargene aktiveres gjennom disse koblingene.

De tekniske prosessene i maleriet er et prioritert område for Nupen. Han konsentrerer seg i særlig grad om maleriets pastose sider; farger legges vekselvis tynt og tykt i sjikt, slik at en relieffvirkning kan oppstå gjennom penselstrøkenes stofflighet. Et kalligrafisk preg tilfører en orientalsk rytme. Nupen tar i bruk organiske materialer som bjørkesaft, harpiks og skjellakk i billedfremstillingen. Denne prosessuelle materialpåvirkningen kan over tid gi et uforutsigbart billedresultat.

Hvilke scener finner vi i denne billedrullen? Et sett av motiver var tilstede på et tidlig tidspunkt hos Nupen, allerede fra 1970-tallet. Nupen påberoper seg dermed ikke originalitet i motivvalget, som rommer blant annet arkaiske båtformer, krukker og horisonter. Diversiteten i Nupens kunstnerskap strekker seg på sett og vis mot det man gjerne kaller en postmoderne kunstpraksis. Dette repeterende billedrepertoaret tilskrives gjerne det siste tiårets produksjon, som tar opp i seg landskap og figurstudier som ligger over 20 år tilbake i tid.

Det litterære innholdet er kun indirekte fortellende. Det fortelles kan hende like mye om den handlingen som pågår internt i kunstnerskapet, hvilke motivkretser som går igjen som et serielt verktøy og hvilke spenninger de eventuelt klarer å skape i forskjellige konstellasjoner. Ved å iverksette et eget motivisk arsenal skriver Nupen seg inn i en praksis som er typisk for en bevisst relativisering av opphav. Ved å konsentrere oppmerksomheten rundt sammenhenger idet motivene begynner å sette seg, når de har vært brukt mange ganger, hevder han å teste yttergrensene for motiver og tematikk. Koloritt, maleriets konstruktive elementer, overflate og dybde er her de store stjernene, som stadig klippes inn i nye sammenhenger.

Haugesunds umiskjennelige maritime preg og nærhet til havet skaper en særegen stemning. Kystlandskapet som metaforisk landskap er i forlengelse av denne norske byfølelsen karakteristisk for Nupens arbeider, hvor havet representerer det store utsynet og et ukjent mål, både tomt og meningstungt. I noen av Nupens bilder opptrer ørner, havets adelige fugler, som ser ut til å være i ferd med å lande. Havet som ramme i denne sammenhengen innbyr til antydede kontraster og en potensiell dramatikk.

En rekke motiver viser også punkterte lukkede rom, hvor vinduer og gliper mellom skodder sørger for utsyn. Disse bildene kan sies å tematisere selve synsakten, samt den kjensgjerning at inngangen til bildet er sperret. Overflaten er absolutt og betrakteren holdes resolutt på avstand; vi kommer hit, men ikke lenger. Det åpner for dialogen mellom det intime i interiøret og det store og metafysiske i hav og himmel. Nærheten til havets åpne lysende rom og den nordiske, halvt mystiske sommernatten fanger blikket, som ønsker å ekspandere foran både det statiske og det flimrende lerretet.

Line Ulekleiv