![]() |
|
HAUGESUND BILLEDGALLERI -ARKITEKTUREN
Det
første bygget Bygningen ble oppført som bolig for skipsreder og statsråd Lars Meling og frue Inga Meling. De var begge svært kunstinteresserte. Lars Meling var styreleder i kunstforeningen i en årrekke. I sitt testamente ba ekteparet om at en passende gave til kunstformål ble gitt til Haugesund kommune. Haugesund Kunstforening hadde siden starten av vært på jakt etter gode visningslokaler for den faste samlingen. Til stor glede for alle parter fant etterkommerne etter Inga og Lars Meling det riktig å gi eiendommen Erling Skjalgssonsgt. 2 og 4, med bolighus og hageanlegg, i gave til Haugesund kommune. Bygningen skulle benyttes av Haugesund Billedgalleri for visning av den faste samlingen. Den faste samlingen skulle med dette være sikret gode visningsforhold. Situasjonen ble likevel uholdbar da Haugesund Kunstforening etter hvert også måtte benytte utstillingslokalene. Allerede i 1967 ble det lagt fram planer om et tilbygg til Melingbygget. Arkitekt David Sandved ble engasjert til å tegne bygget, men planene ble aldri realisert. Nybygget av
1978 Nybygget ble innviet i desember 1978. Arkitekten for nybygget var David Sandved. I plankomiteen satt Georg Skogland og Lars Meling (fra Kunstforeningen), Ivar Folgerø (fra Kulturutvalget), intendant Trygve Goa og byggets arkitekt David Sandved. Sandved var antroposof, noe som gjenspeiles både i arkitekturen og i innredningen. Plankomiteens oppgave var å definere bruk og behov basert på grunnlaget for virksomheten. Arkitekten utformet bygget på bakgrunn av innspill fra plankomiteen. David Sandved mislikte de materielle og åndelige følgene av det moderne industrisamfunnet. Mennesket burde bruke naturen slik at den ikke ble forringet. Dessuten burde en forsøke å etterleve naturlovene, ikke undertrykke og unngå dem. Sandved var svært inspirert av Rudolf Steiners antroposofiske lære og strebet etter samspill med naturen i levevei så vel som i arkitekturen. Sandved ønsket å etterligne naturen. Dette innebar at bygninger ikke skulle lages med rette vinkler. Byggene måtte mykes opp ved hjelp av en løs og ledig planløsning og gjennom et mangfold av materialer. Det håndverksmessige sto alltid i sentrum for alle hans bygg. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når det gjelder tekniske løsninger og materialvalg. I og med at Sandved valgte en relativt fri planløsning ble det nødvendig med ganske kraftige bærende konstruksjoner i vegger og tak, noe vi finner igjen i mye av antroposofisk inspirert arkitektur. Bygninger i støpt betong ble et yndet materiale for antroposofene. Bygningene kunne støpes i nær sagt hvilken som helst form, eller materialet kunne formes med dyktige håndverkerhender. Fasadene i Haugesund Billedgalleri ble prikkmeislet for hånd. Bygget skulle ikke dominere, men tilpasses det eksisterende parkområde og det herskapelige Meling-bygget. Det var viktig å bevare de gamle trærne og det småkuperte terrenget. Sandved brukte et mangfold av materialer: Prikkmeislet betong, teglstein, edeltre, keramiske fliser, glaserte fliser, naturstrie på vegger osv. Han la stor vekt på det gode håndverk. Dører og andre interiørdetaljer ble utført av møbelsnekkere og er nærmest for kunsthåndverk å regne.
Nybygget består av to utstillingssaler, hver på ca. 170 m2. I underetasjen økes magasinarealet med ca. 150 m2. Det nye magasinet holder alle tekniske krav til klimakontroll og sikker oppbevaring av samlingen. En betydelig del av samtidskunsten inneholder video/ film, foto m.m. De to nye utstillingssalene tilfredsstiller dagens behov for varierende visningsmuligheter. Skal kunstmuseet kunne ta i mot utstillinger fra andre museer rundt om i landet, stilles det i dag krav om riktige lysforhold, klimakontroll osv. De nye utstillingssalene er bygget spesielt med tanke på dette. Utvidelsen gir Haugesund Billedgalleri anledning til å vise mer av museumssamlingen for sitt kunstinteresserte publikum. |